E10-roadtrip: kjøre Lofotens maleriske vei

De fleste guidene til Lofoten behandler veien som et middel for å komme til Reine eller Reinebringen eller en strand. Kjør den sakte, derimot, og E10 blir en av de beste opplevelsene her, en smal vei som trer gjennom en øyrekke over lave broer der det nesten ikke finnes et sted der utsikten ikke er verdt å sakke farten for.

Hva er E10, og hvor mye av den er egentlig «Lofoten-kjøreturen»?

E10 er en mye lengre europeisk rute totalt sett, som går fra Å ved Lofotens sørlige spiss hele veien til Luleå i Sverige, omtrent 850 kilometer totalt. Men strekningen reiselystne mener med «Lofoten-roadtrip» er en mye kortere, selvstendig del: fra rundt Fiskebøl eller Svolvær i nord og ned til Å, en distanse på omtrent 165 til 180 kilometer avhengig av nøyaktig hvor du begynner å telle. Hele den strekningen kan du kjøre komfortabelt på en dag hvis du bare vil komme deg forbi, men den belønner to eller tre dager med bevisste stopp langt mer.

Hvordan er ruten egentlig bygd opp, segment for segment?

Hvilke stopp er virkelig verdt det, ikke bare fotoklischeer?

Noen få rasteplasser fortjener et stopp på grunn av sin kvalitet, ikke bare vane: utsiktspunktet fra Hamnøybroen, strandene rundt Haukland og Uttakleiv like ved hovedveien, Flakstads røde kuppelkirke og den siste strekningen inn til Å der veien ender rett i havet. Ingen av disse krever mer enn noen få minutters avvik fra E10, og det er nettopp derfor det er lurt å legge inn litt ekstra tid i planen for dem, heller enn å regne med lange sideekskursjoner.

Hva gjør veien selv til en ingeniørbedrift, ikke bare landskap?

E10 krysser øyrikets sund på en rekke lavbuede bruer, og lenger nord går den gjennom Nappstraumentunnelen, en undersjøisk veitunnel som forbinder to av øyene under sundet mellom dem, som en del av en større oppgradering på midten av 2000-tallet som erstattet flere ferjestrekninger med faste veiforbindelser på denne strekningen av Norge. Statens vegvesen fullførte 18 separate tunneler med en samlet lengde på over 20 kilometer på E10 mot slutten av 2000-tallet, flere av dem i dette umiddelbare området, og det er derfor en rute som på kartet ser ut som en enkel kystvei i virkeligheten innebærer ekte undersjøisk og fjellbasert ingeniørkunst.

Hvordan bør du egentlig tempoet på kjøreturen?

To til tre dager er bedre enn én for alle som ønsker mer enn en samling av høydepunkter: å dele kjøreturen opp i Svolvær, Leknes, Leknes, Reine og en siste etappe til Å med retur gir plass til strandene, Hamnøy og minst én fjelltur eller en båttur fra Svolvær uten at hver dag blir en stresset transittdag. Å prøve å kjøre hele strekningen på én dag og samtidig stoppe ordentlig ved alle utsiktspunkter er den vanligste måten besøkende ender opp skuffet over en vei de fikk høre var uunnværlig.

Hva gjør egentlig denne veien krevende å kjøre?

Bredde og tempo, ikke stigning: E10 gjennom Lofoten er stort sett en smal tofeltsvei med partier som smalner ytterligere ved bruer og blindkurver, så den virkelige ferdigheten er tålmodighet, ikke fart, spesielt bak langsomme bobiler eller når det kommer møtende trafikk på de smaleste partiene ved Reine og strandene. Både lokalbefolkningen og gjengangere peker på de samme farene, som det er lurt å planlegge rundt i stedet for å oppdage på hardt vis.

Spiller det noen rolle hvilken retning du kjører?

For fotografering, ja: å kjøre sør fra Svolvær mot Å om morgenen plasserer solen stort sett bak eller ved siden av deg på mange av de klassiske vest- og sørvendte bildene, inkludert Hamnøy, mens motsatt retning om kvelden kan favorisere andre vinkler, så en tur frem og tilbake gir faktisk to ulike lysopplevelser på samme vei i stedet for en enkel gjentakelse. For ren logistikk spiller retningen mindre rolle enn tempoet, uansett vei er det fullt mulig hvis du ikke jakter på bestemt lys.

Hva med drivstoff og lading underveis?

Drivstoff- og ladepunkter for elbiler finner du i de større byene, Svolvær, Leknes og Reine, og de blir merkbart færre på den mer avsidesliggende sørlige strekningen forbi Ramberg, så den praktiske regelen er enkel: aldri la drivstoff- eller ladenivået synke for lavt mens du fortsatt er nord for Leknes hvis planen er å kjøre hele veien til Å. Dette er en ekte, unngåelig planleggingsfeil, ikke en bagatell, for en tom tank eller flat batteri på den smalere sørlige strekningen betyr en reell ventetid på hjelp.

Bil eller bobil: hva passer best til denne veien?

En standard leiebil er det mest praktiske valget for de fleste besøkende: bobiler er en svært populær måte å oppleve Lofoten på, men størrelsen blir en reell ulempe på E10s smaleste bruer og landsbygater, særlig rundt Reine og Henningsvær, der en mindre bil har langt bedre manøvreringsrom og flere parkeringsmuligheter. Bobilreisende som velger denne ruten rapporterer om de samme gjentakende utfordringene: etikette på enfeltsbruer, trangere forbikjøringsmarginer med møtende trafikk og begrenset overnattingsparkering rett i de minste landsbyene.

Hvilke rasteplasser og utsiktspunkter utover de mest kjente er verdt å stoppe ved?

Utenom Hamnøy og strandene har E10 en rekke mindre, mindre omtalte rasteplasser: høydepunkter med fri utsikt over fjorden, en bro der du ser vann på begge sider, strekninger der veien følger kystlinjen på nært hold. Her lønner det seg å kjøre med vinduet nede og stoppe der lyset faller rett, heller enn å bare følge en fast liste med navngitte stopp. Det er nettopp dette som skiller en road trip fra en sjekkliste: E10 har så mange gode utsiktspunkter at en stor del av turen byr på noe verdt et kort stopp, ikke bare de fem-seks stedene alle guider nevner.

Er en guidet tur et bedre alternativ enn å kjøre selv?

For en første tur gjennom den nordlige delen spesielt fjerner en guidet halvdagstur med sightseeing fra Svolvær hele kjørearbeidet. Turen dekker Kabelvåg, Gimsøya og Henningsvær i en sløyfe mens noen andre holder øye med veien, perfekt for de som heller vil nyte utsikten enn å passe på møtende bobiler i blindkurver. For hele strekningen ned til Reine og Å foretrekker de fleste likevel leiebil, siden fleksibiliteten til å stoppe der lyset eller humøret treffer, er en stor del av det som gjør denne veien verdt å kjøre.

Hvordan endrer vinteren kjøreopplevelsen?

Ganske mye: vinterdekk er standardutstyr og påkrevd ved vinterforhold, deler av veien blir merkbart saktere med snø eller is, og dagslyset er så kort at en tur som lett fullføres i dagslys om sommeren, må planlegges innenfor et mye kortere tidsvindu. Dette gjør ikke en vintertur på E10 til et dårlig valg, snødekte fjelltopper passer kanskje enda bedre til veien enn sommergrønt, men det betyr at du må set av mer tid og kjøre mer forsiktig enn på samme strekning i juli.

Hvordan skiller denne guiden seg fra «hvordan komme til Lofoten»?

Den guiden omhandler fly, ferge og den lange kjøreturen fra Oslo, logistikken for å komme til øyene i det hele tatt. Denne tar for seg øygruppenes eget indre veinett, den faktiske daglige kjøreopplevelsen mellom landsbyer, strender og turstarter. Les hvordan komme hit først hvis du ennå ikke er ankommet, og kom tilbake til denne guiden når du sitter bak rattet på øyene.

Hva er den ærlige ulempen med denne road tripen, utover høydepunktene?

Været er den virkelige begrensende faktoren: regn og lav skydekke, som er svært vanlig på disse breddegradene, kan flate ut lyset og skjule fjelltoppene som gjør turen verdt å ta. Ingen mengde god planlegging kan eliminere sjansen for å kjøre en grå dag langs en vei bygd for dramatiske utsikter. Løsningen er å legge inn nok dager totalt til at én værpåvirket strekning ikke definerer hele turen, heller enn å jage et vær som likevel endrer seg raskt på denne kysten. Det er verdt å ta med seg denne ærligheten gjennom hele turen: E10 på en klar dag er en av de beste kjøreturene i Europa, og på en grå dag er det fremdeles en ekte, interessant og velbygd vei gjennom et slående landskap, bare en roligere versjon av den samme opplevelsen.

E10 belønner ustresset kjøring mer enn nesten noen annen del av en Lofoten-tur. Bygg inn slakk i timeplanen, bruk de merkede rasteplassene, og behandl selve kjøreturen som en ekte aktivitet heller enn død tid mellom stopp. For hjelp til å planlegge stoppene over flere dager, se reiseplanleggingsguiden.