Reinebringen-tur: fullstendig guide

Reinebringen er fjellet som reiser seg rett bak Reine, og fjellryggen på toppen gir det mest gjengitte motivet fra Lofoten: landsbyen spredt over holmer i Reinefjorden, innrammet av de skarpe fjelltoppene rundt. Selve turen er kort i fjellsammenheng, men så bratt at «kort» kan være misvisende hvis du dukker opp uforberedt.

Hvor mange trinn er det egentlig?

1 974 steintrinn, bygd av et nepalsk Sherpa-stigmannskap og fullført sent på sommeren 2021, strekker seg nå hele veien fra stistarten nær Djupfjorden-brua til fjellryggen på toppen. Før trappen fantes, var ruten en ujevn, ofte gjørmefull klatretur. Den ferdige trappen er et ekte ingeniørprosjekt, likt Sherpa-byde stier andre steder i Norge, og den forvandlet turen fra en klatretur til en definert, om enn utholden, oppstigning.

Høydeforskjellen er om lag 448 meter fra startpunktet til hovedutsiktspunktet, mens det egentlige toppunktet ligger litt høyere, rundt 484 meter. Distansen er kort, omtrent 5 kilometer tur-retur, og det er nettopp derfor folk undervurderer den: hele stigningen skjer over en kort horisontal strekning, slik at gjennomsnittsstigningen er bratt hele veien i stedet for å bygge seg opp gradvis.

Hvor lang tid tar det egentlig?

Regn med to og en halv til tre timer tur-retur for en rimelig trent turist som går i jevnt tempo, mer hvis du stopper ofte for å ta bilder eller går med barn, og merkbart mer i vinterforhold når trappene blir isete. Oppstigningen i seg selv er den langsomme delen; nedturen går fortere, men er hardere for knærne på grunn av de bratte og sammenhengende trappene.

Er det farlig, eller bare bratt?

Trappene er solid bygget og trygge under gode forhold, men Visit Lofoten sine egne retningslinjer er tydelige på at turen ikke anbefales om vinteren eller i regnvær, fordi steintrappene blir ekstremt glatte, og den siste strekningen opp til det egentlige toppunktet går langs en utsatt rygg uten rekkverk. Dette er ikke en advarsel rettet kun mot uerfarne turister. Våt stein på bratt helling er ekte farlig uansett fysisk form, og den øvre ryggen har virkelige stup på begge sider.

Det er nettopp derfor de guidete alternativene på dette nettstedet finnes for vintermånedene: i stedet for sommerruten med steintrapper bruker de snøsko på andre, slakere ruter tilpasset snøforhold, med en guide som vurderer dagens faktiske underlag i stedet for en fast trapp som kan være dekket av is.

Hva bør du ta med?

Hvor parkerer du, og koster det noe?

To hovedalternativer: den lille, gratis Steffenakken-parkeringsplassen like etter Djupfjorden-brua på E10, nærmest startpunktet, men med begrenset kapasitet på om lag 20 til 30 plasser og en 4-timers parkeringstidsbegrensning, eller den større, betalte Reine ytre havneparkering litt lenger unna, som sjelden fylles opp. I høysommer fylles Steffenakken-plassen tidlig på dagen, så å ankomme før midt på formiddagen eller være forberedt på å parkere ved Reine havn og gå den ekstra strekningen er den realistiske planen.

Beste årstid og tidspunkt for turen

Sen vår til tidlig høst (omtrent mai til september) er når steintrappen er tørr og trygg å gå opp; utenfor dette vinduet er guidet snøskotur på roligere terreng det fornuftige alternativet i stedet for å forsøke på de isete trappene. I sesongen gir tidlig morgen eller kveldslys de beste bildene på toppen og unngår midt på dagen-folkemengden på de trange svingene nederst, der det kan bli kø i juli og august.

Under midnattssol-ukene er en kveldstur tidt for det gyldne, lavvinklede lyset en helt annen opplevelse enn en tur midt på dagen, siden solen aldri går helt ned og lyset forblir varmt i timevis.

Hva ser du egentlig fra toppen?

Hovedattraksjonen er Reine som ligger rett under, pluss nabobygdene Sakrisøy og Hamnøy og de spredte holmene i Reinefjorden, med de skarpe Lofoten-toppene som ramme rundt hele bildet. På en virkelig klar dag strekker utsikten seg langt utover den nærmeste fjorden, ut mot åpent hav i vest.

Vinteralternativet: guidet snøskotur

Hvis turen din faller mellom omtrent november og april, bør du hoppe over Reinebringen-trappene og bestille en guidet snøskotur i stedet: terrengene er annerledes, tilrettelagt for snø, og en lokal guide tolker daglige snøskred- og isforhold som en ensom fjellvandrer på ukjent fjell ikke kan. Ruten Reine til Ryten, for eksempel, klatrer over 500 meter gjennom variert terreng til en topp med panoramautsikt som ofte beskrives som en av de mest gripende i øyriket, på et underlag laget for vinter i stedet for en glatt steintrapp.

For de som ønsker noe roligere enn en full fjelltur, dekker halvdags snøskoturer fra Svolvær enklere terreng i et tempo som passer for nybegynnere, ingen tidligere erfaring med snøsko kreves.

Hvordan skiller Reinebringen seg fra Norges andre kjente fjellturer?

Reinebringen er mye kortere enn Norges to mest kjente lange turer, Trolltunga og Preikestolen, men deler Preikestolens grunnform: en kort, bratt, tydelig sti til et enkelt dramatisk utsiktspunkt i stedet for en hel dags villmarkstur. Der den virkelig skiller seg ut fra begge, er stigningen: Reinebringen har nesten hele oppstigningen på en mye kortere horisontal strekning, og det er nettopp derfor den ferdige steintrappen finnes, for å gjøre en naturlig bratt, eroderende klatring til noe som i det hele tatt lar seg bestige.

Hvilket fysisk nivå krever egentlig turen?

Moderat kondisjon er det virkelige kravet, mer enn noen teknisk ferdighet: trappene er sikre og jevnt bygd, men den vedvarende, ubrutte stigningen i nesten en times tid tar de fleste som trodde at «kort tur» betød «lett tur».

Kan du kombinere den med andre turer i nærheten?

Ja: ruta Reine til Ryten og andre stier rundt Moskenesøya ligger innen kort kjøreavstand, og mange besøkende planlegger bevisst et flerdagers opphold i Reine med den korte, bratte Reinebringen-turen én dag og en lengre tur som Ryten eller en guidet vintertur dagen etter. Å gjøre begge på samme dag er mulig for svært veltrente turfolk, men det blir en lang dag. De fleste klare seg bedre med å fordele dem over to dager.

Hva sier lokalbefolkningen at de fleste besøkende gjør feil?

Undervurderer nedstigningen, ikke oppstigningen: de fleste førstegangsbesøkende forbereder seg på oppoverbakken og blir overrasket over hvor mye hardere de bratte steintrappene er for knærne på vei ned, spesielt på varme dager når folkflokken tetter seg i de smalere, nedre svingene. Turstokker og et ekte, ustresset tempo på vei ned løser det meste av dette. Å betrakte nedstigningen som den lette halvdelen av turen er den vanligste feilberegningen.

Når på dagen bør du egentlig gå?

Tidlig morgen slår alle andre tidspunkter for en første tur: stien og parkeringene er roligst før formiddagen, lyset er best for foto, og du unngår å gå under den varmeste delen av sommerdagen når den åpne, skyggefrie trappen blir ekte slitsom. Under midnattssolukene er en sen kveldstur et ekte alternativ mange gjentaksbesøkende spesielt velger, og bytter dagens folkemengder mot varmt, lavvinklet lys som varer i timer i stedet for minutter.

Hvordan føles oppstigningen egentlig, etappe for etappe?

Den nederste tredjedelen er den bratteste psykologisk, siden stien forlater parkeringen og stiger umiddelbart med lite oppvarming. Midtpartiet faller til ro i et jevnt, repeterende rytme av steintrapp etter steintrapp gjennom bjørkeskog. Den siste strekningen bryter over tregrensen og ut på åpen berg, der vinden tar seg opp og den egentlige toppryggen kommer til syne. De fleste turfolk beskriver midtpartiet som den mentale prøven, siden utsikten ikke endrer seg dramatisk trinn for trinn og toppen ennå ikke er synlig, mens den siste åpne strekningen er der utbyttet begynner å bli tydelig.

Guidet eller på egen hånd: trenger du guide for Reinebringen?

Under gode sommerforhold, nei: stien er en enkel, åpenbar trapp med ingen rutevalg, så de fleste veltrente, forberedte turfolk gjør den helt uten guide. En guide blir ekte nyttig i to situasjoner: vinterforhold, der trappene er usikre og en guidet snøskotur på annet terreng erstatter turen fullstendig, eller for besøkende som spesielt ønsker lokal kommentering om historien og geologien i stedet for bare den fysiske oppstigningen. De guidete vinter-snøskoturene på dette nettstedet finnes nettopp for det første tilfellet.

Finnes det en kortere versjon av turen for de med lite tid eller begrenset form?

Ja: trappen har flere naturlige utsiktspunkter før den egentlige toppen, og å snu tilbake på veien gir likevel en ekte utsikt over Reine, bare ikke det fulle panoramaet fra ryggene. Dette er et fornuftig kompromiss for reisende med begrenset tid, grupper med blandet form eller alle som begynner oppstigningen og oppdager at tempoet er hardere enn forventet. Det er ingen forpliktelse til å nå helt til topps for at besøket skal være verdt det. Selv en delvis tur, der du snur tilbake en tredjedel eller halvveis opp, gir nok fri sikt over fjorden til å åpne en ekte utsikt, noe de fleste veikanter i området ikke tilbyr.

Uansett tempo eller distanse du velger, belønner turen deg med et enklere tankesett: se på den som en bratt, kort treningsøkt med en spektakulær belønning, ikke en avslappet spasertur. Pakk for været, ikke værmeldingen, og vis nedturen like mye respekt som oppstigningen. Besøkende som går inn med disse tre forventningene, beskriver nesten uten unntak Reinebringen som verdt innsatsen, uansett hvor langt opp trappen de kom.